Likviditetsgrad: hva det er og beregning

Likviditetsgrad er et nøkkeltall som viser i hvilken grad en virksomhet er i stand til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med tilgjengelige omløpsmidler, og beregningen gjøres ved å dele omløpsmidlene på kortsiktig gjeld. For små og mellomstore bedrifter i Norge er dette en av de viktigste indikatorene på økonomisk handlekraft og soliditet i det daglige.

Mange virksomheter opplever perioder der kontantstrømmen er stram, enten det skyldes sesongvariasjoner, forsinkede kundebetalinger eller uventede utgifter. Nettopp i slike perioder blir evnen til å betale regninger, lønn og leverandører avgjørende for videre drift. Likviditetsgraden gir et konkret tall som forteller deg hvor robust virksomheten din er på kort sikt. Enten du driver et gårdsbruk med store sesongsvingninger, et eiendomsselskap med løpende vedlikeholdskostnader, eller et enkeltpersonforetak i oppstartsfasen, er det å forstå og følge med på likviditetsgraden en forutsetning for god økonomistyring. Det kan være lurt å sette seg godt inn i hva dette nøkkeltallet faktisk innebærer, hvordan det beregnes, og hvilke nivåer som regnes som sunne for ulike typer virksomheter.

Hva er likviditetsgrad?

Likviditetsgrad er et finansielt nøkkeltall som måler forholdet mellom en bedrifts omløpsmidler og dens kortsiktige gjeld, og det brukes til å vurdere om virksomheten har tilstrekkelig betalingsevne på kort sikt.

Begrepet stammer fra regnskapsanalyse og er et av de mest brukte verktøyene for å vurdere en virksomhets økonomiske helse. Omløpsmidler omfatter eiendeler som forventes å bli omgjort til kontanter innen tolv måneder, som bankinnskudd, kundefordringer og varelager. Kortsiktig gjeld er forpliktelser som forfaller til betaling innen samme tidshorisont, for eksempel leverandørgjeld, skyldig merverdiavgift og påløpte lønnskostnader. Når du setter disse to størrelsene opp mot hverandre, får du et forholdstall som sier noe om virksomhetens evne til å gjøre opp for seg.

Hvem bør følge med på likviditetsgraden?

Alle virksomheter har nytte av å overvåke likviditetsgraden, men det er særlig relevant for små og mellomstore bedrifter der marginene ofte er tynne. Gründere i etableringsfasen bør være spesielt oppmerksomme, fordi uforutsette utgifter lett kan true den daglige driften dersom likviditeten er svak. For landbruksvirksomheter, der inntektene gjerne kommer i store bolker knyttet til innhøsting eller tilskuddsutbetalinger fra Landbruksdirektoratet, kan likviditetsgraden variere betydelig gjennom året. Det er viktig å være klar over at et øyeblikksbilde av likviditetsgraden ikke nødvendigvis gir hele bildet, og at det derfor kan lønne seg å følge utviklingen over tid.

Banker og kredittinstitusjoner bruker også likviditetsgraden aktivt når de vurderer lånesøknader. En virksomhet med vedvarende lav likviditetsgrad vil ofte oppleve at det blir vanskeligere å få innvilget kreditt, eller at rentebetingelsene blir dårligere. For eiendomsselskaper og holdingselskaper, der det kan ligge store verdier bundet opp i eiendommer som ikke raskt kan omsettes, er det særlig relevant å skille mellom ulike typer omløpsmidler i vurderingen.

Forskjellen mellom likviditet og lønnsomhet

Det er en vanlig misforståelse at en lønnsom bedrift automatisk har god likviditet. En virksomhet kan vise solid overskudd i resultatregnskapet, men likevel ha problemer med å betale regninger i tide. Dette kan føre til unødvendige kostnader i form av forsinkelsesrenter og i verste fall tvangsinndrivelse gjennom Statens innkrevingssentral. Årsaken er ofte at inntektene er bundet opp i utestående fordringer eller varelager, mens utgiftene forfaller løpende. Sørg for å skille mellom disse to begrepene når du analyserer virksomhetens økonomi, slik at du ikke blir overrasket av likviditetsproblemer til tross for gode resultater på bunnlinjen.

Likviditetsgrad 1 og 2

Likviditetsgrad 1 måler forholdet mellom alle omløpsmidler og kortsiktig gjeld, mens likviditetsgrad 2 kun tar med de mest likvide omløpsmidlene og utelater varelager fra beregningen.

Disse to variantene gir deg ulik innsikt i virksomhetens betalingsevne, og begge har sin plass i en grundig regnskapsanalyse. Likviditetsgrad 1 gir et bredere bilde fordi den inkluderer alle omløpsmidler, også varelager som kan ta tid å omsette. Likviditetsgrad 2 er strengere og viser om virksomheten kan gjøre opp sine kortsiktige forpliktelser uten å måtte selge varer først. For virksomheter med store varelager, som detaljhandel eller produksjonsbedrifter, kan forskjellen mellom de to nøkkeltallene være betydelig.

Likviditetsgrad 1 i detalj

Likviditetsgrad 1, ofte kalt «current ratio» i internasjonal faglitteratur, beregnes ved å dele samtlige omløpsmidler på kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene inkluderer her kontanter, bankinnskudd, kortsiktige plasseringer, kundefordringer og varelager. En tommelregel som ofte brukes i norsk regnskapspraksis, er at likviditetsgrad 1 bør ligge på minst 2, altså at omløpsmidlene er dobbelt så store som den kortsiktige gjelden. Det er viktig å være klar over at dette er en generell anbefaling, og at det optimale nivået varierer mellom bransjer og virksomhetstyper.

For en gårdbruker med store sesongvariasjoner kan likviditetsgrad 1 svinge kraftig mellom vår og høst. Rett før innhøsting kan varelageret av fôr og driftsmidler være stort, noe som trekker nøkkeltallet opp, mens kontantbeholdningen kan være lav. Etter at avlingen er solgt og tilskudd fra Landbruksdirektoratet er utbetalt, endres bildet vesentlig. Slike svingninger gjør det nødvendig å vurdere likviditetsgraden i sammenheng med virksomhetens syklus.

Likviditetsgrad 2 i detalj

Likviditetsgrad 2, kjent som «quick ratio» eller «acid test», er et strengere mål fordi varelageret holdes utenfor beregningen. Tanken bak er at varelager ikke alltid kan gjøres om til kontanter raskt nok til å dekke forpliktelser som forfaller snart. Denne varianten er spesielt nyttig for virksomheter der varelageret er vanskelig å omsette på kort varsel, eller der verdien av lageret er usikker.

Den anbefalte minsteverdien for likviditetsgrad 2 er gjerne 1, som betyr at de mest likvide omløpsmidlene akkurat dekker den kortsiktige gjelden. For byggebransjen, der prosjekter gjerne strekker seg over lang tid og fakturaer sendes i takt med ferdigstillelse, kan likviditetsgrad 2 gi et mer realistisk bilde enn likviditetsgrad 1. Eiendomsselskaper bør også vurdere denne varianten nøye, ettersom eiendommer under utvikling som er klassifisert som omløpsmidler, sjelden kan realiseres på kort varsel.

Hvordan beregne likviditetsgrad

Beregningen av likviditetsgrad gjøres ved å hente tallene fra balansen i regnskapet, der omløpsmidler og kortsiktig gjeld er spesifisert som egne poster.

Prosessen er i utgangspunktet enkel, men det krever at du forstår hvilke poster som inngår i de ulike kategoriene. Balansen, som er en del av årsregnskapet alle regnskapspliktige virksomheter i Norge må utarbeide i henhold til regnskapsloven, viser eiendeler på den ene siden og gjeld og egenkapital på den andre. Omløpsmidlene finner du typisk under overskriften «omløpsmidler» i balansen, mens kortsiktig gjeld er spesifisert under «kortsiktig gjeld». Sørg for å bruke oppdaterte tall fra siste regnskapsperiode for å få et korrekt bilde.

Steg for steg: slik gjør du det

1. Hent balansen fra siste regnskapsperiode, enten fra årsregnskapet eller fra en oppdatert perioderapport.
2. Summer alle omløpsmidler: kontanter, bankinnskudd, kundefordringer, varelager og andre kortsiktige eiendeler.
3. Summer all kortsiktig gjeld: leverandørgjeld, skyldig skatt, skyldig merverdiavgift, påløpt lønn og andre forpliktelser med forfall innen tolv måneder.
4. Del summen av omløpsmidler på summen av kortsiktig gjeld for å finne likviditetsgrad 1.
5. Trekk fra varelageret fra omløpsmidlene, og del det resterende beløpet på kortsiktig gjeld for å finne likviditetsgrad 2.

Et praktisk eksempel kan illustrere dette tydelig. Tenk deg et lite håndverksfirma i byggebransjen med følgende balanseposter: bankinnskudd på 400 000 kroner, kundefordringer på 600 000 kroner, varelager på 200 000 kroner, leverandørgjeld på 350 000 kroner og skyldig skatt og avgifter på 250 000 kroner. Likviditetsgrad 1 blir da (400 000 + 600 000 + 200 000) / (350 000 + 250 000) = 1 200 000 / 600 000 = 2,0. Likviditetsgrad 2 blir (400 000 + 600 000) / (350 000 + 250 000) = 1 000 000 / 600 000 = 1,67. Begge verdiene ligger over de anbefalte minimumsnivåene, noe som tyder på at virksomheten har god kortsiktig betalingsevne.

Vanlige feil ved beregningen

En typisk feil er å inkludere eiendeler som i realiteten ikke er likvide, selv om de teknisk sett er klassifisert som omløpsmidler i balansen. Kundefordringer som er eldre enn 90 dager, bør vurderes kritisk, fordi sannsynligheten for innbetaling synker med alderen på fordringen. Det kan også oppstå feil dersom varelageret er verdsatt for høyt, for eksempel hvis varer har gått ut på dato eller blitt ukurante. Rådfør deg gjerne med en ekspert dersom du er usikker på hvordan enkeltstående poster skal klassifiseres.

En annen vanlig utfordring er å sammenligne likviditetsgraden på tvers av bransjer uten å ta hensyn til bransjespesifikke forhold. En dagligvarebutikk med rask omløpshastighet på varelageret kan fungere utmerket med en lavere likviditetsgrad 1 enn et konsulentselskap uten varelager. Autoriserte regnskapsførere, som de du finner hos Økoråd, kan hjelpe deg med å sette nøkkeltallene i riktig kontekst og identifisere poster som krever nærmere vurdering.

Hva er sunn likviditet

Sunn likviditet innebærer at virksomheten til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til å dekke løpende forpliktelser, uten å måtte ty til nødfinansiering eller utsette betalinger.

Det finnes ingen universell grense som definerer sunn likviditet for alle typer virksomheter. Bransjetype, sesongvariasjoner, vekstfase og kapitalstruktur spiller alle inn. En nystartet bedrift i vekstfasen vil naturlig nok ha andre likviditetsbehov enn en veletablert virksomhet med stabile inntektsstrømmer. Det er likevel noen generelle retningslinjer som gjelder for de fleste norske virksomheter, og som kan fungere som utgangspunkt for din egen vurdering.

Anbefalte nivåer for norske virksomheter

Som nevnt er den generelle anbefalingen at likviditetsgrad 1 bør ligge på minst 2 og likviditetsgrad 2 på minst 1. Disse tallene er veiledende og stammer fra etablert regnskapsteori, men de må alltid vurderes i lys av virksomhetens konkrete situasjon. For landbruksvirksomheter med store sesongsvingninger kan det være nødvendig med en høyere likviditetsgrad i perioder med lave inntekter, slik at driften kan opprettholdes frem til neste tilskuddsutbetaling eller salgsperiode.

Virksomheter i eiendomsbransjen bør være spesielt oppmerksomme på sammensetningen av omløpsmidlene. Dersom en stor andel av omløpsmidlene består av eiendommer under utvikling, kan likviditetsgrad 1 gi et misvisende positivt bilde. I slike tilfeller er likviditetsgrad 2 en bedre indikator. For holdingselskaper med flere datterselskaper kan det også være relevant å vurdere likviditeten på konsernnivå, ikke bare i det enkelte selskapet.

Konsekvenser av svak likviditet

Vedvarende svak likviditet kan få alvorlige konsekvenser for en virksomhet. Det mest umiddelbare problemet er at leverandører ikke får betalt i tide, noe som kan føre til forsinkelsesrenter, inndraging av kredittlinjer og i verste fall leveringsstopp. Skatteetaten har også klare frister for innbetaling av merverdiavgift, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, og manglende betaling kan resultere i tvangstiltak og tilleggsskatt. Dette kan føre til unødvendige kostnader som forverrer situasjonen ytterligere.

For bedrifter med ansatte er konsekvensene spesielt alvorlige. Manglende lønnsutbetaling er ikke bare et brudd på arbeidsavtalen, men kan også skade virksomhetens omdømme og gjøre det vanskelig å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Det kan være lurt å etablere rutiner for løpende likviditetsovervåking, gjerne med månedlige eller ukentlige prognoser, slik at du oppdager problemer tidlig nok til å iverksette tiltak. Økoråd tilbyr økonomisk rådgivning som blant annet omfatter likviditetsstyring, og som kan hjelpe virksomheter med å bygge opp buffere og unngå likviditetskriser. Som Ole Petter Olsen, innehaver av Baker Olsen, har uttalt: «Vi har hatt Økoråd i alle år, og det fungerer helt topp.»

Tiltak for å forbedre likviditeten

Dersom likviditetsgraden viser seg å være lavere enn ønskelig, finnes det flere konkrete tiltak du kan vurdere:

• Reduser kredittiden til kunder ved å sende fakturaer raskere og følge opp utestående fordringer tettere.
• Forhandle lengre betalingsfrister med leverandører for å utsette utbetalinger uten å pådra deg ekstra kostnader.
• Gjennomgå varelageret og reduser beholdningen av varer med lav omløpshastighet.
• Vurder kassakreditt eller andre kortsiktige finansieringsløsninger som gir fleksibilitet i perioder med lav likviditet.
• Lag likviditetsprognoser for de neste tre til seks månedene, slik at du kan planlegge for perioder med høyere utgifter eller lavere inntekter.

Disse tiltakene krever at du har god oversikt over virksomhetens kontantstrøm, og det er her strukturert økonomistyring virkelig viser sin verdi.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte bør jeg beregne likviditetsgraden?

For de fleste små og mellomstore bedrifter er det tilstrekkelig å beregne likviditetsgraden månedlig, gjerne i forbindelse med den ordinære regnskapsrapporteringen. Virksomheter med store sesongsvingninger, som landbruk eller sesongbasert turisme, bør vurdere hyppigere beregninger i perioder med stor variasjon i inntekter og utgifter.

Kan likviditetsgraden bli for høy?

Ja, en svært høy likviditetsgrad kan tyde på at virksomheten har for mye kapital bundet i omløpsmidler som kunne vært investert mer lønnsomt. Dersom likviditetsgrad 1 konsekvent ligger over 4 eller 5, bør du vurdere om midlene kan brukes mer effektivt, for eksempel til investeringer, nedbetaling av gjeld eller utbytte.

Hva er forskjellen på likviditetsgrad og kontantstrømanalyse?

Likviditetsgraden er et øyeblikksbilde fra balansen på et gitt tidspunkt, mens en kontantstrømanalyse viser bevegelsen av penger inn og ut av virksomheten over en periode. Begge verktøyene er nyttige, og de utfyller hverandre godt. Kontantstrømanalysen gir deg innsikt i trender og fremtidige behov, mens likviditetsgraden gir et raskt overblikk over den aktuelle situasjonen.

Påvirker avskrivninger likviditetsgraden?

Avskrivninger påvirker ikke likviditetsgraden direkte, fordi avskrivninger er en regnskapsmessig kostnad som ikke innebærer noen faktisk utbetaling. De påvirker resultatet, men ikke balansens omløpsmidler eller kortsiktige gjeld. Det er derimot investeringer og låneavdrag som påvirker kontantstrømmen og dermed indirekte kan påvirke likviditeten.

Bør jeg bruke likviditetsgrad 1 eller 2?

Det avhenger av virksomhetens karakter. Dersom du driver en virksomhet med lite eller ingen varelager, som konsulentvirksomhet eller tjenesteyting, vil likviditetsgrad 1 og 2 ligge nær hverandre. For virksomheter med betydelig varelager er det klokt å vurdere begge nøkkeltallene, der likviditetsgrad 2 gir det mest konservative bildet av betalingsevnen.

Oppsummering

Likviditetsgraden er et uunnværlig verktøy for alle som driver virksomhet i Norge, uavhengig av bransje og størrelse. Ved å beregne og følge med på både likviditetsgrad 1 og 2 jevnlig, får du et konkret grunnlag for å vurdere om virksomheten har tilstrekkelig betalingsevne til å møte sine kortsiktige forpliktelser. De anbefalte minimumsverdiene på henholdsvis 2 og 1 er gode utgangspunkter, men de må alltid ses i sammenheng med bransjespesifikke forhold, sesongvariasjoner og virksomhetens vekstfase.

God likviditetsstyring handler ikke bare om å beregne nøkkeltall, men om å bruke dem aktivt i beslutningsprosesser og planlegging. Dersom du ønsker bistand med regnskapet, rapportering eller mer strukturert økonomistyring, kan det være klokt å søke profesjonell veiledning. Hos Økoråd, et godkjent regnskapsselskap med autoriserte regnskapsførere over hele landet, får du tilgang til spisskompetanse tilpasset din bransje og dine behov. Snakk med en regnskapsfører for en uforpliktende samtale om hvordan du kan styrke virksomhetens likviditet og økonomiske kontroll.