Å utarbeide konsernregnskap er en kompleks og krevende oppgave for mange selskaper. Med stadig endringer i regelverk og økt fokus på transparens og bærekraft, er det viktig å være godt forberedt på hvilke krav som gjelder i 2025. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av de viktigste kravene til konsernregnskap, hva som er nytt, og hvordan du kan sikre at regnskapet ditt oppfyller alle nødvendige standarder.
Hva er konsernregnskap – og hvorfor er det viktig?
Et konsernregnskap er en sammenstilling av regnskapene til et morselskap og alle dets datterselskaper. Formålet er å gi et samlet bilde av konsernets økonomiske situasjon, slik at investorer, kreditorer og andre interessenter får et helhetlig inntrykk av virksomhetens økonomi.
Konsernregnskapet er særlig viktig fordi det eliminerer interne transaksjoner som kan gi et misvisende bilde hvis man bare ser på enkeltstående selskaper. For eksempel vil salg mellom datterselskaper ikke påvirke konsernets totale omsetning, men kan skape inntrykk av høyere aktivitet hvis man ikke gjør elimineringer.
For selskaper som har flere datterselskaper, er konsernregnskapet et lovpålagt krav i henhold til regnskapsloven. Å utarbeide et korrekt konsernregnskap er derfor ikke bare god praksis, men også et juridisk krav.
I tillegg til å gi et klart bilde av den økonomiske helsen til konsernet, er konsernregnskapet også avgjørende for strategisk planlegging. Ved å analysere de samlede resultatene kan ledelsen identifisere hvilke datterselskaper som presterer godt, og hvilke som kanskje trenger forbedringer eller omstrukturering. Dette kan føre til mer informerte beslutninger om investeringer, ressursallokering og fremtidige vekststrategier.
Konsernregnskapet spiller også en viktig rolle i kommunikasjonen med aksjonærer og andre interessenter. Det gir en transparent oversikt over konsernets samlede inntekter, kostnader og fortjeneste, noe som kan bidra til å bygge tillit blant investorer. I en tid der bærekraft og samfunnsansvar blir stadig viktigere, kan konsernregnskapet også inkludere informasjon om miljømessige og sosiale faktorer, noe som kan påvirke investeringsbeslutninger.
Viktige regelverksendringer for konsernregnskap i 2025
Ny regnskapslov og oppdaterte IFRS-krav
Fra og med 2025 trer flere endringer i kraft som påvirker hvordan konsernregnskap skal utarbeides. Den norske regnskapsloven har blitt oppdatert for å harmonisere bedre med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Dette betyr blant annet strengere krav til presentasjon, opplysninger og konsolideringsmetoder.
Et sentralt element er at flere konsern nå må følge IFRS fullt ut, spesielt de som er børsnoterte eller har planer om notering. IFRS krever større åpenhet rundt vurderinger, estimater og usikkerheter i regnskapet. Dette stiller høyere krav til kompetanse og systemer i regnskapsavdelingen.
Økt fokus på bærekraftsrapportering
Bærekraft og ESG-rapportering (Environmental, Social, Governance) blir stadig viktigere i konsernregnskapet. Fra 2025 vil flere konsern være pålagt å inkludere bærekraftsrelaterte opplysninger i årsrapporten, noe som også påvirker konsernregnskapet.
Dette innebærer at konsern må integrere ikke-finansiell informasjon i rapporteringen, som klimarisiko, sosiale forhold og styringspraksis. Kravene kommer blant annet fra EUs taksonomi og CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), som Norge implementerer gjennom EØS-avtalen.
I tillegg til de lovpålagte kravene, er det også en økende forventning fra investorer og andre interessenter om at konsern tar ansvar for sin påvirkning på samfunnet og miljøet. Dette kan føre til at selskaper må utvikle mer sofistikerte metoder for å måle og rapportere om bærekraft, inkludert bruk av spesifikke indikatorer for å vurdere fremdrift og resultater. Det er også viktig å merke seg at manglende etterlevelse av disse kravene kan resultere i negative konsekvenser for konsernets omdømme og finansielle stilling.
For mange selskaper vil dette bety en betydelig omlegging av eksisterende rapporteringspraksis. Det kan være nødvendig å investere i nye systemer og opplæring av ansatte for å sikre at de kan håndtere de nye kravene effektivt. Samtidig kan en vellykket implementering av bærekraftsrapportering også åpne dører for nye forretningsmuligheter og styrke selskapets posisjon i markedet, ettersom forbrukere og partnere i økende grad prioriterer bærekraftige valg.
Hvem må utarbeide konsernregnskap i 2025?
Lovpålagte krav til konsernregnskap
Alle morselskaper som har kontroll over ett eller flere datterselskaper, og som oppfyller visse kriterier, må utarbeide konsernregnskap. Kontroll defineres som mulighet til å styre finansielle og operative beslutninger i datterselskapet, vanligvis gjennom eierskap over 50 % av stemmerettighetene.
Det finnes unntak for små konsern, der terskelverdier for balanse, omsetning og antall ansatte avgjør om konsernregnskap er påkrevd. For eksempel kan konsern med under 20 millioner kroner i omsetning og færre enn 10 ansatte være unntatt, men dette må vurderes nøye.
Endringer i terskelverdier og unntak
I 2025 skjer det justeringer i terskelverdiene som avgjør om konsernregnskap må utarbeides. Disse justeringene tar høyde for inflasjon og økonomisk utvikling, og kan føre til at flere små konsern nå må levere konsernregnskap.
Det er derfor viktig å gå gjennom konsernets størrelse og struktur nøye for å avgjøre om det nye regelverket påvirker rapporteringsplikten. Manglende oppfyllelse av kravene kan føre til bøter og andre sanksjoner.
For mange selskaper kan det være en utfordring å navigere i de nye reglene, spesielt for de som tidligere har vært unntatt fra kravene om konsernregnskap. Det kan være nyttig å søke råd fra regnskapsførere eller juridiske eksperter for å sikre at alle aspekter av den nye lovgivningen blir ivaretatt. I tillegg kan det være en fordel å implementere gode interne rutiner for regnskapsføring og rapportering, slik at man er godt forberedt på de endringene som kommer.
Det er også viktig å merke seg at konsernregnskap ikke bare er en lovpålagt plikt, men også en mulighet for selskaper til å gi et mer helhetlig bilde av sin økonomiske situasjon. Gjennom et konsernregnskap kan ledelsen få bedre innsikt i hvordan datterselskapene presterer, noe som kan bidra til mer informerte beslutninger og strategier for fremtiden. Dette kan igjen styrke konsernets posisjon i markedet og forbedre forholdet til investorer og andre interessenter.
Praktiske tips for å sikre korrekt konsernregnskap i 2025
Oppdater regnskapssystemer og rutiner
For å møte de nye kravene er det avgjørende å ha oppdaterte og robuste regnskapssystemer. Systemene må kunne håndtere konsolidering på en effektiv måte, inkludert eliminering av interne transaksjoner og justeringer for minoritetsinteresser.
Det anbefales å investere i moderne ERP- og regnskapsløsninger som støtter IFRS-standarder og har funksjonalitet for bærekraftsrapportering. Automatisering av rutiner kan redusere feil og spare tid.
Styrk kompetansen i regnskapsavdelingen
Med økte krav til kompleksitet og detaljer må regnskapsmedarbeidere og ledelse ha oppdatert kunnskap om regelverk og beste praksis. Kurs og sertifiseringer innen IFRS, bærekraftsrapportering og konsernregnskap bør prioriteres.
Å ha tilgang til ekstern rådgivning, for eksempel fra revisorer eller regnskapsrådgivere, kan også være en viktig ressurs for å sikre kvalitet og overholdelse av regelverket.
Planlegg god intern kommunikasjon og koordinering
Konsernregnskap krever tett samarbeid mellom morselskapet og datterselskapene. Det er viktig å etablere klare rutiner for innhenting av data, avstemming og kvalitetssikring.
Regelmessige møter og rapporteringsfrister bør settes opp for å sikre at alle parter er oppdatert og at rapporteringen skjer i tide. God kommunikasjon bidrar til å redusere risikoen for feil og misforståelser.
Vanlige utfordringer og hvordan unngå dem
Feil i eliminering av interne transaksjoner
En av de vanligste feilene i konsernregnskap er mangelfull eliminering av interne transaksjoner og balanser. Dette kan føre til at resultat og balanse blir feilaktig oppblåst.
For å unngå dette er det viktig å ha klare prosedyrer for identifisering og eliminering, samt gode systemer som støtter automatisering. Revisjon og kontrollrutiner bør inkludere gjennomgang av disse elimineringene.
Manglende oppdatering av datterselskapsinformasjon
Endringer i datterselskapers regnskapsprinsipper, eierskap eller struktur kan påvirke konsernregnskapet. Manglende oppdatering av slik informasjon kan føre til feilrapportering.
Det anbefales å ha en sentral oversikt over alle datterselskaper og deres regnskapspraksis, samt å følge opp endringer løpende. Dette sikrer at konsernregnskapet alltid er basert på korrekt og oppdatert informasjon.
Utilstrekkelig dokumentasjon og sporbarhet
Regnskapslovgivningen stiller krav til dokumentasjon og sporbarhet i konsernregnskapet. Mangelfull dokumentasjon kan føre til problemer ved revisjon og kontroll.
Alle justeringer, elimineringer og vurderinger bør dokumenteres grundig. Bruk av digitale verktøy for dokumenthåndtering kan gjøre dette enklere og mer oversiktlig.
Fremtidige trender i konsernregnskap
Digitalisering og automatisering
Digitalisering av regnskapsprosesser vil fortsette å prege konsernregnskap i årene som kommer. Automatisering av konsolidering, rapportering og kontrollrutiner vil øke effektiviteten og redusere risikoen for feil.
Bruk av kunstig intelligens og maskinlæring kan også bidra til bedre analyser og innsikt, noe som gir bedre beslutningsgrunnlag for ledelsen.
Større vekt på bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraftsrapportering vil bli en integrert del av konsernregnskapet, med økt krav til standardisering og sammenlignbarhet. Dette gjør det viktig å ha gode systemer for innsamling og rapportering av ikke-finansiell informasjon.
Konsern som lykkes med å integrere bærekraft i sin rapportering vil stå sterkere i konkurransen om investorer og kunder.
Økt regulatorisk kompleksitet
Regulatoriske krav vil trolig bli enda mer komplekse, med økt harmonisering på tvers av landegrenser. Dette stiller krav til konsern med internasjonal virksomhet om å ha god oversikt og kompetanse på ulike regelverk.
Det blir viktig å ha fleksible systemer og kompetente medarbeidere som kan håndtere denne kompleksiteten på en effektiv måte.
Oppsummering – dette må du huske om konsernregnskap i 2025
Konsernregnskapet i 2025 vil være preget av strengere krav til rapportering, økt fokus på bærekraft og større krav til kvalitet og transparens. For å lykkes må konsern:
- Holde seg oppdatert på regelverksendringer, spesielt IFRS og bærekraftsrapportering.
- Vurdere om konsernet oppfyller terskelverdiene for utarbeidelse av konsernregnskap.
- Investere i moderne regnskapssystemer og automatisering.
- Styrke kompetansen i regnskapsavdelingen og sikre god intern koordinering.
- Ha klare rutiner for eliminering av interne transaksjoner og dokumentasjon.
Ved å være godt forberedt kan konsernet sikre korrekt og pålitelig regnskapsrapportering som møter både lovkrav og forventninger fra markedet.
Å følge med på utviklingen innen regelverk og teknologi vil være avgjørende for å holde seg konkurransedyktig og opprettholde tilliten til konsernets økonomiske rapportering.
Med de nye og strengere kravene til konsernregnskap i 2025, er det essensielt å ha en partner som kan veilede deg gjennom de finansielle utfordringene og sikre at din virksomhet ikke bare overholder regelverket, men også utnytter det til sin fordel. ØkoRåd er dedikert til å hjelpe din inntektsgenererende virksomhet med alt fra regnskap og finansiell rådgivning til lønnstjenester og bærekraftskonsultasjon. Vårt team av eksperter står klare til å gi deg den tryggheten som kommer av å vite at dine finansielle anliggender er i de beste hender. Ta kontakt med ØkoRåd i dag for å sikre at ditt konsern er forberedt for fremtiden.