Endringene i odelsloven er ment til å øke muligheten for å beholde landbrukseiendom i familien, men samtidig søke å stimulere til salg av landbrukseiendom i de tilfellene hvor ikke nær familie ønsker å overta og drive.
Lovendringen innebærer at odelsretten blir avgrenset, slik at nieser og nevøer ikke lenger skal ha odelsrett. Samtidig vil de som normalt har nærmest tilknytning til eiendommen beholde odelsretten. Noe som skal bidra til å sikre drift og bosetting på eiendommen framover, siden overdragelse av landbrukseiendom i stor grad skjer til personer i nær familie som har vokst opp på eiendommen og deltatt i driften og er innstilt på å drive videre. Når det ikke er nær familie som vil overta, blir hensynet til stabil drift og bosetting i utgangspunktet best ivaretatt ved at eieren selv velger hvem han vil overdra eiendommen til.
Endringene i odelskretsen innebærer at barn av en som har eid eiendommen med odelsrett kan ha odelsrett og at barnebarn av siste eier med odelsrett også kan ha odelsrett.
Flere eiendommer på det åpne marked
På denne måten legger lovendringen til rette for å få flere landbrukseiendommer til salgs på det åpne marked. Det er ønskelig at et større utbud av landbrukseiendom skal gi mulighet for å få friske krefter inn i landbruksnæringa, og de som er avhengig av leiejord kan få mulighet til å kjøpe tilleggsjord. Samtidig oppheves adgangen til å søke odelsfrigjøring for den som har kjøpt odelseiendom som tilleggsjord. I praksis er det svært få søknader om odelsfrigjøring, og enda færre dersom odelskretsen reduseres. En opphevelse er ment å gi et klarere vern av odelsretten for de som står igjen i odelskretsen.
Odel har trolig opprinnelig sammenheng med skattefritak
Skal man finne ett symbol på det gamle bondesamfunnet, tradisjon, familie og tilhørighet, er slektsgården et opplagt valg: den er selve båndet mellom jord og slekt, innbegrepet av det solide og uforanderlige gjennom generasjonene. Men dette er en romantisk forestilling som vi har tillagt slektsgården i moderne tid, ifølge Martin Dackling, stipendiat i historie ved Göteborgs universitet.
– Bare en liten del av jorda i middelalderen og fram til 1600-1700-tallet var odelsjord – kanskje omkring 20 prosent, sier han.
– Odel har trolig opprinnelig sammenheng med skattefritak, ikke nødvendigvis slektens arve- og gjenkjøpsrett slik vi tenker på det i dag. Slektsaspektet er trolig sekundært avledet av skattefritaket.
